Hopp til innhold

107%-regelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

107%-regelen er en kvalifiseringsregel innen Formel 1 som har til hensikt å luke ut de førerne som ikke er tilstrekkelig raske. En fører må sette en tid i kvalifiseringen som er innenfor 107% av den raskeste kvalifiseringstiden, ellers vil vedkommende ikke få delta i løpet.

Etter den opprinnelige kvalifiseringsregelen for Formel 1 fikk maksimalt 26 biler delta i et løp, og de som kvalifiserte seg på plass 27 og oppover fikk ikke delta.

FIA innførte 107%-regelen til 1996-sesongen for å få et mer jevnbyrdig startfelt. Regelen innebar at en førers kvaltid ikke fikk overstige 107 prosent av den raskeste kvalførerens tid. Regelen fikk resultat allerede den første gangen den anvendt, i Australias Grand Prix 1996, hvor Luca Badoer og Andrea Montermini, som begge kjørte for Forti-Ford, ikke lyktes å sette kvaltider innenfor grensen.

Regelen ble imidlertid avskaffet i 2003, da Formel 1 innførte en ny kvalifiseringsmetode. Selv om den ikke lenger ble brukt i Formel 1 så ble en lignende regel fortsatt brukt i enkelte andre motorsportklasser. 107%-regelen ble gjeninnført i Formel 1 til 2011-sesongen, med mindre justeringer som følge av den endrede kvalifiseringsmetoden.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Backmarkers to struggle in qualifying as FIA revives 107% rule for 2011». F1 Fanatic. 23. juni 2010. Besøkt 9. september 2015. 
Autoritetsdata